Idag fikk vi i oppgave å lage et panoramabilde. Der tok vi 3-7 forskjellige bildet av samme motiv, mens du forflyttet deg litt og litt for hvert bilde. Selvom du skulle forflytte deg, måtte bildene overlappe hverandre ca 20%.
Her er to av mine forsøk. Effekten viste ikke særlig godt, og bildene ble ganske like.
fredag 21. september 2012
torsdag 20. september 2012
Motlys
En motlys situasjon er når det er en sterk lyskilde i et bilde, som fører fokuset bort fra motivet, og motivet blir mørkt. Den sterke lyskilden gjør at lyset kommer rett inn i kameraet.
Eksempel 1 : På dette bildet tok jeg bare et helt normalt bilde med en lyskilde i bakrunnen som "tok" alt oppmerksomheten, og motivet ble mørkt. ISO 200, f 5,0, Lukkertid 80

Eksempel 2 : På dette bilde brukte jeg reflektor, som gjør at lyset reflekterer opp på motivet, og da blir også motivet lyst. ISO 500, f 4,5, lukkertid 80

Det som skjer her er at når jeg ikke bruker reflektoren blir bildet nr 1. veldig mørkt, fordi lysskilden i bakgrunnen fanger all oppmerksomheten, mens i bildet nr 2. bruker jeg reflektoren, og lyset blir reflektert opp, slik at motivet blir lyst.
Eksempel 1 : På dette bildet tok jeg bare et helt normalt bilde med en lyskilde i bakrunnen som "tok" alt oppmerksomheten, og motivet ble mørkt. ISO 200, f 5,0, Lukkertid 80
Eksempel 2 : På dette bilde brukte jeg reflektor, som gjør at lyset reflekterer opp på motivet, og da blir også motivet lyst. ISO 500, f 4,5, lukkertid 80
Det som skjer her er at når jeg ikke bruker reflektoren blir bildet nr 1. veldig mørkt, fordi lysskilden i bakgrunnen fanger all oppmerksomheten, mens i bildet nr 2. bruker jeg reflektoren, og lyset blir reflektert opp, slik at motivet blir lyst.
Lukkertid
Lukkertid
Lukkertid vil si hvor lang tid kameraet tar fra det starter og ta bilde, til det er ferdig, altså hvor fort bildet blir tatt. Jo lenger lukkertiden er, jo mer lys slipper inn, og omvendt.
Eksempel 1 : På dette bilde brukte jeg lukkertid 1/15 Sek. Her ser du at motivet og bakgrunnen er veldig uklar, fordi jeg lot motivet fare forbi.

Eksempel 2 : På dette bilde brukte jeg lukkertid 1/15, men her ser du at bilen er litt klarere fordi jeg fulgte motivet i fart. Bildet er allikevel veldig uklart pga. lang lukkertid.
Eksempel 3 : På dette bildet brukte jeg lukkertid 1/500 sek. Her er motivet ganske klart.
Lukkertid vil si hvor lang tid kameraet tar fra det starter og ta bilde, til det er ferdig, altså hvor fort bildet blir tatt. Jo lenger lukkertiden er, jo mer lys slipper inn, og omvendt.
Eksempel 1 : På dette bilde brukte jeg lukkertid 1/15 Sek. Her ser du at motivet og bakgrunnen er veldig uklar, fordi jeg lot motivet fare forbi.
Eksempel 2 : På dette bilde brukte jeg lukkertid 1/15, men her ser du at bilen er litt klarere fordi jeg fulgte motivet i fart. Bildet er allikevel veldig uklart pga. lang lukkertid.
Eksempel 3 : På dette bildet brukte jeg lukkertid 1/500 sek. Her er motivet ganske klart.
onsdag 19. september 2012
Dypdeskarphet
Eksempel 1 : F 1.8, ISO 200,1/12000 s.
Eksempel 2 : F 22, ISO 200, 1/10s.
Det som skjer her, er at bilde nr 1 har liten dybdeskarphet og kun motivet blir skarpt. Mens i bilde nr 2, er det stor dybdeskarpet, og det vil si at både motivet som blir fokusert på blir skarpt, i tillegg til at bakgrunnen blir mer skarp.
Brennvidde
Brennvidde 1
Brennvidde er avstanden fra det optiske midtpunktet i objektivet til punktet der hvor alle lysstrålene samles. Brennvidde avgjør hvordan et objekt på et bilde forstørres. Brennvidde dreier seg også om hvor stor synsvinkelen er.
Eksempel 1 : Tatt med 18mm linse.
Eksempel 2 : Tatt med 55mm linse.
Det som skjer her er at når du zoomer ut blir alt på bildet mye skarpere, mens når du zoomer inn blir bakrunnen mer uklar, og det blir mer fokus på det framderste objektet.
Brennvidde 2
Eksempel 1 : Selvportrett tatt med 55mm linse.
Eksempel 2 : Selportrett tatt med 18mm linse.
Det som skjer her er at når du zoomer ut blir alt på bildet mye skarpere, mens når du zoomer inn blir bakrunnen mer uklar, og det blir mer fokus på det framderste objektet.
Brennvidde er avstanden fra det optiske midtpunktet i objektivet til punktet der hvor alle lysstrålene samles. Brennvidde avgjør hvordan et objekt på et bilde forstørres. Brennvidde dreier seg også om hvor stor synsvinkelen er.
Eksempel 1 : Tatt med 18mm linse.
Eksempel 2 : Tatt med 55mm linse.
Det som skjer her er at når du zoomer ut blir alt på bildet mye skarpere, mens når du zoomer inn blir bakrunnen mer uklar, og det blir mer fokus på det framderste objektet.
Brennvidde 2
Eksempel 1 : Selvportrett tatt med 55mm linse.
Eksempel 2 : Selportrett tatt med 18mm linse.
Det som skjer her er at når du zoomer ut blir alt på bildet mye skarpere, mens når du zoomer inn blir bakrunnen mer uklar, og det blir mer fokus på det framderste objektet.
torsdag 6. september 2012
Ukens Dagsorden
Dagsorden
Det jeg legger i begrepet "dagsorden" er hva som skal skje eller hva som har skjedd iløpet av en periode, som har trukket oppmerksomhet . I dette tilfellet skal jeg skrive litt om ukens dagsorden, "hva hovedoppslagene" har vært denne uken og hva som har blitt snakket om denne uken.
Ukens Dagsorden
En veldig aktuell sak denne uken har vært alt om Sigrid Giskegjerde Schjetne. Det har vært mange spørsmål, og mye fram og tilbake. Ellers har det blitt skrevet litt om Breivik, verdensøkonomien, endel om fotball generelt, og en del om politikk.
Det jeg legger i begrepet "dagsorden" er hva som skal skje eller hva som har skjedd iløpet av en periode, som har trukket oppmerksomhet . I dette tilfellet skal jeg skrive litt om ukens dagsorden, "hva hovedoppslagene" har vært denne uken og hva som har blitt snakket om denne uken.

En veldig aktuell sak denne uken har vært alt om Sigrid Giskegjerde Schjetne. Det har vært mange spørsmål, og mye fram og tilbake. Ellers har det blitt skrevet litt om Breivik, verdensøkonomien, endel om fotball generelt, og en del om politikk.
onsdag 5. september 2012
Komposisjonsprinsipper
Harmoni - Fargebruk som får bildet til å virke harmonisk. Ofte blir grønntoner og blåtoner brukt for å få en harmonisk stemmning.
Enhet og Helhet -Et bilde der flere enheter skaper en helthet. Slik som i dette bildet hvor alle brikkene blir en enhet til slutt.
Rytme - Et bilde der noe blir gjentat flere ganger.

Kontrast - Overgang fra mørkt til lyst, der det som er på bildet har motsatt effekt.
Bevegelse - Et bilde der du kan se at noe er i bevegelse, og ofte bakgrunnen viser netopp dette.
Balanse - Et bilde der det er i balanse og ikke "tyngre" på den ene siden.

Spenning og liv - Et bilde med liv og spenning, f.eks noe som er i bevegelse eller noen dramatiske linjer o.l
Dynamikk - Et bilde der noe er i "action", noe som skjer.

Enhet og Helhet -Et bilde der flere enheter skaper en helthet. Slik som i dette bildet hvor alle brikkene blir en enhet til slutt.

Rytme - Et bilde der noe blir gjentat flere ganger.

Kontrast - Overgang fra mørkt til lyst, der det som er på bildet har motsatt effekt.
Bevegelse - Et bilde der du kan se at noe er i bevegelse, og ofte bakgrunnen viser netopp dette.
Balanse - Et bilde der det er i balanse og ikke "tyngre" på den ene siden.

Spenning og liv - Et bilde med liv og spenning, f.eks noe som er i bevegelse eller noen dramatiske linjer o.l
Dynamikk - Et bilde der noe er i "action", noe som skjer.
Komposisjon
Symmetri - Det vil si at om jeg f.eks tegner en symmetriakse i midten av bildet, er det likt på begge sider, og bildet har bevegelse.
Asymmetri - Det vil si at det ikke er noen symmetri akse i bildet, og det ikke er ligt på begge sider, men det har allikevel bevegelse.
Rytmisk - Det vil si at det er gjentagelse i bildet.
mandag 3. september 2012
Fargeteori
Subtraktivt fargesystem
- Subtraktiv fargeblanding er
en blanding av primærfargene.
- Primærfargene i fargesystemet er cyan, magenta, gul og
sort.
- I dette fargesystemet blander du like mengder av
cyan, magenta og gul, slik at resultatet blir sort.
- CMYK er i fra de engelske navnene på primærfargene: Cyan, Magenta, Yellow
og Key-color.
- Systemet forklarer hvordan ulike fargenyanser oppstår
når vi bruker overflater som inneholder pigmenter som absorberer bølgelender av
det hvite lyset, og reflektere resten.
- Det baserer seg på tre primærfarger: rødt grønt og blått (RGB).
- I forskjellige blandinger kan disse tre gjengi alle farger.
- Maksimal lysstyrke av alle tre gir hvitt, derfor betegnelsen additivt.
- Fravær av alle tre gir intet lys, derfor sort.
Ittens 7 Fargekontraster
Kulørkontrast
– Det vil si at vi har sterke farger satt mot hverandre
Lyshetskontrast – Noen farger er lysere enn andre, kulører kan gjengis fra lys til mørk.
Kald/varm kontrast – Noen farger oppleves som varme, og andre kjølige.
Komplementærkontrast - Motsatte fargen, den som er lengst borte
Metningskontrast – Hvor ren eller skitten en farge er.
Kontrast i Areal – Hvor mye eller hvor lite du trenger av en farge.
Simultankontrast – Samtidig som du ser noe produserer øyet komplementærfarger
Abonner på:
Innlegg (Atom)